|
|
Gjenbrukshus i Trondheim |
| |
|
Prosjektering |
|||||
|
PROSJEKTERING |
| Bortsett fra gjenbruksaspektet skulle det planlegges og prosjekteres etter kommunens ordinære opplegg for dette. Ut fra de omtalte rammene startet prosjekteringsarbeidet våren 2000 med de materialene som var kjent på dette tidspunktet. | ||
|
|
Arkitekten deltok på flere av befaringene hvor det ble gjort kvalitetsvurderinger av materialer som skulle rives for bruk i huset. Der hvor det var nødvendig ble det hentet inn spesialkompetanse til besiktigelsene. Dette gjaldt blant annet for vinduer og teglstein. De første skissene ble presentert i juni 2000, og viste en fasade med både nye og brukte vinduer. Huset tok utgangspunkt i en planløsning som opprinnelig var tegnet av arkitekt Madsø i Trondheim. På Tiller ville arkitekten ivareta gjenbruk ved å velge enkle konstruksjoner. Det var også i noen grad lagt til rette for gjenbruk av trevirke ved å ha korte spenn i bjelkelagene. Valget av pulttak skulle gi økt fleksibilitet. Med denne typen sperretak ønsket en å unngå prefabrikkproduserte takstoler. Årsaken var at dimensjonene på gjenbruksmaterialer kunne variere for mye til å lage slike. | |
|
|
Planløsningene ble drøftet og bestemt i et samarbeid mellom arkitekt Wiger, Egil Holter fra Trondheim Eiendom og Helge Raaen fra Bolig- og byfornyelseskontoret. De brukte koblavinduene fra St. Olavs Hospital var premissgivende for fasaden og det var derfor en nødvendighet at disse var kartlagt før arkitektarbeidet startet. I følge arkitekten kunne andre materialer bestemmes senere i prosjekteringen. En premiss for utformingen var at de to husene og utebodene ikke skulle bli for forskjellige tross gjenbruk. Forskjellige anvendelsesmåter og omfang av de ulike gjenbruksmaterialene ble skissert og forkastet underveis i prosessen. I et fasadeutkast var det blant annet mye gjenbrukstegl i en av ytterveggene. Dette ble endret pga usikkerhet om vær- og frostbestandighet. | |
|
|
Underveis i byggefasen ble det gjort enkelte konstruksjonsmessige endringer som skyldtes kvalitetsavvik og mangel på gjenbruksmaterialer i riktige dimensjoner. Arkitekten ønsket at gjenbruksmaterialene skulle sette preg på huset selv om dette ikke skulle være dominerende. Forskjellene på det ferdige huset vises bl.a. som detaljer i overflatene. Gamle dobbeltkrummede takstein gir et tak med en varm glød. Den grove overflaten i ytterpanelet av gjenbruksvirke gir en levende fasade. Med gamle murstein i utebodene har det blitt en spennende og annerledes overflate, som viser den historiske kvaliteten som tilføres et bygg gjennom gjenbruksmaterialene. Gjenbruksvinduene utmerker seg ikke på noen måte og beboerne i huset var ikke engang klar over hvor mange av vinduene som hadde hatt et tidligere liv. | |
|
|
Både arkitekt og HiST/Stimuli som hadde det rådgivende prosjekteringsansvaret for gjenbruksmaterialene, opplevde naturlig nok arbeidet som mindre forutsigbart og mer ressurskrevende enn det ville vært med ordinære materialer. Både mht tidsforbruk og økonomi var arbeidet mer ressurs-krevende. Sammenliknet med et ordinært byggeprosjekt fikk arkitekten og de andre prosjekterende nye erfaringer og ny kompetanse gjennom de utfordringene som fulgte Gjenbrukshuset.
| |
|
Arkitektoniske
problemstillinger: Hva er to "like" hus ? | ||
| Vi skulle prosjekter to "like" hus,
ett med mest mulig gjenbruksmaterialer og et nybygg. Likheten var
ikke definert, men det skulle iallfall være like store leiligheter
med samme areal og samme planløsning. Formalt var det ingen føringer for likhet. | ||
| Utgangspunktet for formgivingen av gjenbrukshuset var gjenbruksvinduer på 140 x 140 cm. Dette var 2 rams innadslående vinduer, og vi hadde tilgang til så mange vi ønsket. Disse vinduene ga selvsagt klare begrensninger på hvilket arkitektonisk uttrykk huset kulle få. Men hva med nybygget, hvordan skulle vinduene på det huset se ut? Vi kunne hatt samme planløsning, men vidt forskjellig fasadeuttrykk. På denne måten kunne gjenbrukshuset framstått tydeligere som et annerledes hus enn nybygget. Det var gode argumenter for å gjøre forskjellen tydeligere. Kanskje det ville vekke mer oppmerksomhet, og gi bedre PR? Etter en intern diskusjon valgte vi tvert imot å gjøre vinduer og fasadeuttrykk mest mulig likt. Begrunnelsen for dette valget er som følger: | ||
| Hva som er gammelt og hva som er av
nyere dato er ofte vanskelig å se i eldre bebyggelse. Et 1700-talls
hus kan ha vinduer fra 1700-tallet, panel fra 1800-tallet og takstein fra 1900-tallet. Det kreves kunnskap og grundige undersøkelser må til for å fastsette alderen på forskjellige bygningsdeler. Til en viss grad ønsket vi det samme for gjenbrukshuset. | ||
| En uerfaren vil knapt oppdage
forskjell på det nye og det gamle, men med mer kunnskap og grundigere ettersyn kommer forskjellen frem. F eks når det gjelder vinduer, der oppussingen av de gamle vinduene gjør at de ser nye ut. Men en erfaren vindusleverandør vil straks se at denne typen hengsling og beslag er gått ut av produksjon for lenge siden. Profilene er annerledes enn på de nye vinduene osv. På en diskret men for oss tydelig måte, fremstår gjenbrukshuset som litt annerledes. Gjenbrukshuset har tegltak, mens nybygget har betongtakstein. Gjenbrukshuset har grovt saget panel, mens nybygget fremstår som glattere. Boden til gjenbrukshuset har tydelig ujevnt brente teglvegger mens nybygget har mer ensfarget tegl. Og for å fullføre denne ideen, lot vi husene ha nesten samme farge, bare at gjenbrukshuset er en antydning mørkere. Vi hadde også et sterkt ønske om at ytterdørene var forskjellige, og gjenbruksdørene fra Lerkendal stadion passert perfekt til husene med sine enkle vertikale vindusstriper. Dessverre viste kvaliteten seg å være for dårlig slik at disse måtte skiftes ut. | ||
|
| ||
|
Gjenbruksmaterialenes betydning for
prosjekteringen: | ||
| I tillegg til vinduene som
premissleverandører, vil vi nevne følgende: | ||
| SPERRETAK: For at
gjenbruksmaterialer enkelt skal kunne brukes i takkonstruksjonen tegnet vi sperretak. Takstoler ville sannsynligvis medført at gjenbruksmaterialer ikke ville bli brukt. Jo mer bearbeiding som kreves av gjenbruksmaterialene, jo mindre aktuelt er de å gjenbruke. | ||
| SMÅ SPENN: Det var
vanskelig å få lange og store dimensjoner av gjenbruksmaterialer. | ||
| SKRÅ TAKFLATER: slik
at takstein kan gjenbrukes (saltak eller pulttak) | ||
| FORSKJELLIG TYPE
PANEL: Vi prosjekterte halve huset med stående panel, og halve med liggende. Tanken med dette var å få erfaring med de forskjellige typene panel. Litt problemer var det med stående panel pga stor forskjell i tykkelse, og relativt korte bord. Dette medførte en del skjøting som ikke ble helt bra. | ||
| TEGL I UTEBODER: Pga
usikkerhet med kvaliteten brukte vi dette bare i utebodene, selv om det opprinnelig var tenkt også i ytterveggene på huset. | ||
| KJØKKEN: Alle
leilighetene fikk en seksjon med gjenbrukskjøkken. Det var en oppvaskseksjon med rustfri plate, bredde 1,8 m, og tilhørende overskap. For å få til et helt kjøkken kompletterte vi med ny innredning. Den gamle ble malt i en blågrønn farge mens den nye ble nøytralt hvit. | ||
| INNERDØRER: Vi fikk
etter hvert tilgang til mange kompakte innerdører i god stand. Disse trengte enkel oppussing etter innsetting. Den eneste konsekvensen for prosjekteringen var at enkelte dørutsparinger måtte endres. | ||
| GLASSULLISOLASJON:
Utnyttelsen av returglass i glassullisolasjon er økende. I Trøndelag er denne produksjonen ikke kommet i gang, men er under planlegging. Vi synes likevel det var et poeng å beskrive denne typen isolasjon. | ||
|
INNVENDIG PANEL:
Stuene fikk gjenbrukspanel | ||
|
Sist oppdatert: september 2005 |
||