Gjenbrukshus i Trondheim Trondheim kommune Startside ReBygg - brukte byggevarer Huset Deltakere Prosjektering Gjenbruksmaterialer Bygging Miljøeffekter Økonomi Byggeavfall Våre erfaringer Andre gjenbrukshus Lenker Kontakt Våre erfaringer 1. Oppsummering av erfaringer - hovedkonklusjoner    2. Materialsøking  3. Materialtilgang 4. Materialutvelgelse 5. Miljøvennlig riving   6. Transport 7. Materialbearbeiding og bruktsentral  8. Materialkvalitet og materialtesting 9. Boligprogrammering og sosial boligbygging   10. Prosjektering 11. Byggesaksbehandling 12. Anbudsbeskrivelse og kontraktsdokumenter 13. Anbud    14. HMS 15. Bygging 16.  Gjenbruk 17. Prosjektledelse - organisering    18. Økonomi  19. Miljøeffekter 20. Miljørettet arbeidstrening  21. Kompetanseutvikling     1. Oppsummering av erfaringer fra de ulike fasene/aktivitetene,      hovedkonklusjoner fra prosjektet:   Tilbake Etter fremskaffing av gjenbruksmaterialer og gjennomføring av byggeprosjektet har Gjenbrukshuset nå vært i bruk i over 2 år uten at gjenbruksmaterialene har gitt uforutsette overraskelser. På bakgrunn av evalueringsarbeid, sluttrapportering og miljøanalyser beskrives deltakernes hovedkonklusjoner og anbefalinger på denne siden:    Miljøeffekter Gjenbruk av byggemateriell er miljømessig gunstig, og gjenbruk av tegl gir størst miljøeffekt.  En miljømessig sammenlikning av Gjenbrukshuset og Nybygget i oppføringsfasen viser at bygging av Gjenbrukshuset gir betydelig miljøgevinst for alle undersøkte miljøaspekter; drivhuseffekt, forsuring, eutrofiering, fotokjemisk oksidantdannelse, total energibruk og når det gjelder miljøøkonomi. Prosjektering og bygging med gjenbruksmaterialer Det er teknisk og kvalitetsmessig fullt mulig å prosjektere og bygge moderne bolighus med gjenbrukte materialer av typen som ble brukt på Hølbekken. Fraværet av et profesjonelt apparat for større leveranser og kvalitetsvurdering setter naturlige begrensninger for slik gjenbruk i større byggeprosjekter. Materialtilgangen er ustabil og materialbearbeiding er ressurskrevende. Det er med dagens rammebetingelser og forutsetninger ikke realistisk å gjennomføre flere kommunale byggeprosjekter med gjenbruk av trevirke i samme omfang som på Gjenbrukshuset. Det er for ressurskrevende å kvalitetsteste og omdimensjonere brukt trevirke til standardmål. Det er i dag for ressurskrevende for kommunen å prosjektere, anbudsberegne og bygge profesjonelt med større omfang av gjenbruksmaterialer av varierende dimensjoner og kvalitet. Gjenbruk av byggematerialer som konstruksjonstre, dører, vinduer o.l er inntil videre best egnet i privatmarkedet. Slike materialer er godt egnet til mindre bygninger og konstruksjoner som hytter, garasjer, boder osv, men mindre egnet ved profesjonell (bolig-)bygging i større omfang. Tilbake Økonomi Gjenbrukshuset og Nybygget kan ikke prissammenlignes direkte pga arbeidstreningssubsidier. Gjenbruk i dette prosjektet ga noe økt ressursbruk til prosjektering/bygging. Kostnadsnivået totalt var på linje med tilsvarende boligprosjekter og ville blitt lavere i et nytt gjenbruksprosjekt. Subsidierte gjenbruksmaterialer fra Stavne Gård gjorde ikke dette profesjonelle byggeprosjektet rimeligere. Gjenbruk behøver ikke være fordyrende hvis materialene oppfyller gjeldende krav til kvalitet og dimensjoner. I private byggeprosjekter er de sannsynligvis gunstigere økonomisk. Med dagens rammebetingelser er arbeidstreningsvirksomhet både egnet og gunstig for å kunne ta vare på og gjenbruke de lette avfallsfraksjonene (bygningsdelene) i byggeavfallet. Lokale gjenbruksordninger for byggeavfall Gjenbruksaktivitetene ved gjenbrukssentralen ReBygg på Stavne Gård gir velfungerende og variert arbeidstrening med miljøgevinst. ReBygg ønsker i dag  ikke å levere til større prosjekter. I privatmarkedet er det  stor og økende etterspørsel etter brukte byggevarer fra ReBygg. Via Gjenbrukshuset er det utviklet samarbeidsformer, kompetanse og løsninger som nå gjør det praktisk og økonomisk mulig for ReBygg og samarbeidende byggherrer/entreprenører å gjennomføre miljøvennlig riving og gjenbruk fra riveprosjekter i Trondheimsregionen.   Anbefalt oppfølging av prosjektet I tråd med prosjektresultatene og kommuneplanens miljømålsettinger må det vedtas forpliktende politiske føringer som legger til rette for miljøvennlig riving og gjenbruk av byggemateriell fra  kommunens egen byggevirksomhet. Gjenbruksmarkedet bør stimuleres med bedre rammevilkår. Kommunen må formulere og vedta mål for konkret gjenbruk av egnede materialer i egne bygg. Bygging av et nytt forsøksbygg med gjenbruk av betong og tegl vil gi fremtidsrettet kompetanse mht riktig håndtering av de største og miljømessig sett viktigste fraksjonene av bygningsavfallet. Gjenbruksvirksomheten på Stavne Gård må styrkes og det bør etableres et fast samarbeid med Trondheim Eiendom og andre aktører med tanke på praktisk gjenbruk av byggemateriell.       2. Materialsøking - hvordan finne gjenbruksmaterialer   Tilbake I dette prosjektet var det god tid til å finne materialer og til å etablere et samarbeid med lokale entreprenører og byggherrer. Etter som Stavne Gård sin gjenbrukssentral ReBygg ble kjent i regionen tok entreprenører og andre direkte kontakt for å finne løsninger for gjenbruk.      Kommunens postlister er en sikker og oppdatert kilde for riveprosjekter. Rivematerialer for gjenbruk bør lokaliseres så tidlig som mulig for at det skal bli mulig å gjennomføre materialvurderinger og planlegge rivemetoder som ivaretar gjenbruk. Lokale gjenbruksordninger må gjøres kjent, som alternativ til deponering. Saksbehandlere i byggesaker kan kontakte gjenbruksinteressenter og gi informasjon om riveprosjekter, eller gjøre de som søker om rivetillatelse oppmerksom på dette alternativet. Offentlig myndigheter kan gi føringer og krav om at gjenbruk skal diskuteres med gjenbruksinteressenter før det gis rivetillatelse.         3. Materialtilgang og eierforhold   Tilbake Etter lokalisering av aktuelle riveobjekter ble eiendomsretten til materialer definert i avtaler. Gjenbruksføringer fra byggherrer ble forankret i anbudsbeskrivelsene og supplert med forpliktende avtaler for miljøvennlig riving. På tross av god tid og mange riveprosjekter i Trondheimsregionen var det vanskelig å skaffe frem tilstrekkelig av alle ønskede materialer og dimensjoner. I et gjenbruksprosjekt er byggematerialene "mangelvare". De kan ikke leveres eller suppleres fortløpende i større mengder fra byggevareleverandørene, slik en er vant til med nye.     Detaljerte og forpliktende samarbeidsavtaler sikrer at gjenbruksmaterialer ikke "forsvinner" eller skades under demonteringsarbeidet. Gjenbruksinteressentenes tilgang til rivematerialene må forankres i anbudsbeskrivelsene og i byggherrenes kriterier for valg av entreprenører. Det er ustabil og periodevis liten tilgang på gjenbruksmaterialer, noe som setter naturlige begrensninger for praktisk gjenbruk. Kontakt mellom byggherre/ riveentreprenør og gjenbruksinteressenter bør etableres snarest etter lokalisering av riveobjekter.       4. Materialutvelgelse på riveobjekt   Tilbake Bruktleverandøren (Stavne Gård, ReBygg), arkitekten, restaureringshåndverkere, kvalitetsansvarlige (Stimuli/HiST), Miljøenheten og Trondheim Eiendom sin prosjektleder deltok på befaringer ved riveobjektene for å velge ut materialer. Befaringene ble gjennomført i samråd med byggherrer, prosjekterende for rivearbeid og riveentreprenører.     Kvalitetsvurderingen på riveobjektet er grunnlaget for å bestemme ressursbruk til riving ut fra gjenbruksmaterialenes markeds- og bruksverdi. Kvalitetsvurdering betinger at det gis tid og adgangsmuligheter for befaring. Materialkvalitet, tilgjengelig tid, mellomlagringsplass og utstyr, HMS-forhold, markedsetterspørsel, bearbeidingsbehov, samt transport og lagringskapasitet legger føringer for materialutvelgelsen       5. Miljøvennlig riving (selektiv riving)   Tilbake Felles for de fleste riveobjektene som var materialkilder til huset, var at byggherrene eller riveentreprenørene hadde en positiv innstilling til gjenbruk. Dette var begrunnet i økonomiske eller miljømessige årsaker og formulert i anbudsbeskrivelsene. Noen prosjekter hadde pålegg om gjenbruk i forbindelse med rivetillatelsen. Stavne Gård sine arbeidslag fungerte som en slags underentreprenører. Byggherrene la til rette for samarbeid mellom Stavne Gård og riveentreprenør. Kommunen brukte mye tid på å finne frem til gode samarbeidsformer og samarbeidsavtaler som fungerte. De detaljerte samarbeidsavtalene med Helsebygg Midt Norge (RIT2000) har fungert som eksempler for senere samarbeid.     Samarbeidet mellom gjenbruksinteressenter og riveentreprenør må forankres i skriftlige samarbeidsavtaler som omtaler praktiske og økonomiske ordninger i detalj. Materiallister og planer for demontering av gjenbruksmaterialer må utarbeides i samarbeid mellom rivekonsulenter, byggherrer, riveentreprenører og gjenbruksaktører. Demonteringsarbeid og sikring av kvalitet på gjenbruksmaterialer må forankres i anbudsbeskrivelse og krav fra byggherrer. Selektiv riving for gjenbruk har vist seg å være gunstig for alle involverte aktører. Større byggherrer som Helsebygg Midt- Norge legger nå til rette for videre samarbeid med ReBygg. Riveentreprenørene har ikke hatt vesentlige økonomiske besparelser gjennom samarbeidet med ReBygg, men har heller ikke hatt betydelige ekstrautgifter. De er positive til fremtidig samarbeid med ReBygg. Stavne har sørget for en renere og sikrere rivearbeidsplass gjennom sitt demonteringsarbeid, dette har vært gunstig for riveentreprenørene. Det må settes av nok tid til det manuelle demonteringsarbeidet. Kommunene må legge til rette for gjenbruk gjennom føringer/ krav i egne riveprosjekter og rivetillatelser. Tiltakshaver må betale de eventuelle ekstraomkostninger som følger med miljøvennlig riving.  Entreprenørene må stimuleres økonomisk for å legge til rette for gjenbruk.       6. Transport   Tilbake Felles for de aktuelle riveobjektene var at riveentreprenørene fraktet tyngre materialer kostnadsfritt til Stavnes bruktsentral "ReBygg". Transportutgiftene ble delvis kompensert gjennom reduserte deponikostnader, eller dekket gjennom entreprisekostnadene fordi entreprenør var pålagt denne transporten av byggherren. Materialtransporten til gjenbrukshuset var noen ganger heftet av dårlig kommunikasjon, forsinkelser og for lite detaljplanlegging mht merking og pakkemetoder.   Transport og mellomlagring bør reduseres til et minimum for å ta vare på materialkvalitet, samt redusere utgifter og negativ miljøpåvirkning.  Transport til gjenbrukssentralen ReBygg kan være et økonomisk forsvarlig alternativ til deponi/ energiutnyttelse. Tidlig kontakt mellom gjenbruksinteressenter og riveentreprenør bedrer muligheten for god mellomlagring og rimelige transportløsninger. Stavne Gårds egne containere kan utplasseres på riveobjekter for å ta imot gjenbruksmaterialer - dette er gunstig for både bruktsentral og entreprenør. I et byggeprosjekt hvor materialleveransene ikke skjer på ordinær måte og fra vanlige leverandører, må en vie ekstra oppmerksomhet til å kommunisere, planlegge og beskrive alle detaljer som angår frakt.     7. Materiallagring og materialbearbeiding, byggebruktsentral   Tilbake Alle materialer bortsett fra vinduene ble lagret og bearbeidet gjennom arbeidstrening på arbeidstreningssenteret Stavne Gård. Vinduene ble restaurert av profesjonelle vindushåndverkere. Stavne Gård sin bruktsentral ReBygg var i det aktuelle tidsrommet ikke godt nok bemannet og utviklet til å håndtere alle de planlagte leveransene som ønsket. I hovedsak fungerte dette likevel bra. Gjenbrukshuset hadde en viktig funksjon for etablering av ReBygg, som fremdeles er et satsningsområde for Stavne Gård. Sentralen disponerer i dag betydelige ressurser. Omsetningen har økt mye og bemanningen er styrket etter perioden med leveranser til Gjenbrukshuset.   Bearbeiding og salg av gjenbruksmaterialer er tids- og ressurskrevende både mht arbeidsoppgaver, transport/ lagerkapasitet, utstyr og kompetanse. Brukte byggevarer er etterspurt i privatmarkedet. Etterspørselen er økende og større enn det bruktsentralen ReBygg kan etterkomme i dag. De mest populære byggevarene er ytterdører, kjøkkeninnredninger, takstein, vasker og wc, teglstein samt trevirke.  Arbeidsoperasjoner som spikerrensing av trevirke og rengjøring av teglstein kan være monotone og helsebelastende. Brukte trematerialer til Gjenbrukshuset ble omdimensjonert til dagens standarddimensjoner på ReBygg. De har nå sluttet med omdimensjonering fordi det er for ressurskrevende og gir for mye slitasje på maskinelt utstyr. Brukt, renset trevirke selges nå til privatmarkedet i opprinnelige dimensjoner. Dette er populært hos selvbyggere.     8. Materialkvalitet og materialtesting   Tilbake Alle gjenbruksmaterialer til Gjenbrukshuset skulle oppfylle kvalitetskrav etter Norsk standard. Dette skulle sikres ved materialtesting og materialvurderinger utført via Stiftelsen Stimuli på Høgskolen i Sør-Trøndelag, (HiST). De hadde prosjekterings- og kvalitetsansvar for gjenbruk. HiST bygde opp en testrigg for trevirke gjennom et FoU- og studentprosjekt. Forsinkelser og leveranseproblemer sammen med noe mangelfull kommunikasjon mellom Stavne Gård, arkitekten og HiST ga enkelte svikt i kvalitetssikringen. Mangelfulle trematerialer ble dermed levert på byggeplassen noen ganger. Det fikk økonomiske konsekvenser at ikke alle leverte materialer var i samsvar med informasjon i anbudsbeskrivelsen.   Materialkvalitet bør helst kunne fastslåes allerede før anbudsbeskrivelsen for rivingsarbeidet skal utarbeides.  Fordi det ikke finnes egne kvalitetsnormer for gjenbruksmaterialer må disse oppfylle gjeldende standarder der forskriftene krever dette. Fordi det ikke finnes egne standarder for kvalitetstesting av gjenbruksmaterialer må disse testes etter samme standarder som for testing av nye materialer. Når kvaliteten kan garanteres blir prosjekteringsarbeidet mer likestilt prosjektering med nye materialer. Gjenbruksmaterialer kan være lite homogene mht materialkvalitet.Materialtestingen blir dermed mer arbeidskrevende og stikkprøver mindre pålitelige. Dette kan forbedres ved at en ikke blander materialer fra forskjellige riveobjekter. Prekutt sammen med tydelig merking etter avtalte metoder ville bedret materialkvaliteten.  Spesiell ivaretakelse av kommunikasjonen omkring gjenbruk vil forebygge kvalitetssvikt. Gjenbruksleverandører må ha tilstrekkelig kompetanse for løpende kvalitetssikring av materialer og bygningsdeler. CE-merking mangler på gjenbruksmaterialer. Kompetanse om sopp, råte og miljøgifter behøves for å unngå eller forebygge fremtidige inneklimaproblemer i nye hus med gjenbruksmaterialer.     9. Boligprogrammering og sosial boligbygging   Tilbake Gjenbrukshuset og Nybygget ble bestilt i tråd med kommunes boligprogram og oppfylte gjeldende Husbankkrav for utleieboliger. Fordi dette var et pilotprosjekt ble bestiller- og programmeringsfunksjonen hos Bolig- og byfornyelseskontoret utvidet med deltakelse i prosjektgruppen for huset. Utformingsdetaljene for boligene (til ulike personer med behov for kommunal utleiebolig), ble bestemt i et samarbeid mellom Bolig- og byfornyelseskontoret, Trondheim Eiendom og arkitekten. Gjenbruksmaterialer er i prinsippet ingen hindring for bygging av utleieboliger med Husbankstandard. Programmeringsarbeidet (utforming) kan gjennomføres som for ordinære boliger. Miljøtiltak i boligprosjekter kan utløse økonomiske tilskudd til kommunen. Gjenbruk er i tråd med nasjonale og kommunale miljømålsettinger for kommunal boligbygging.     10. Prosjektering   Tilbake Prosjektering med gjenbruksmaterialer gir merarbeid, men kan være en kreativ utfordring. Kommunen valgte en arkitekt som hadde noe erfaring med gjenbruksmaterialer. Prosjekteringsansvaret med hensyn til gjenbruksmaterialenes kvalitet lå hos forskningsstiftelsen Stimuli/HiST som et utviklingsprosjekt. De prosjekteringsansvarlige deltok på materialbefaringer og ga råd for materialbearbeiding og kvalitetskontroll hos materialleverandøren Stavne ReBygg. Om det skal gjenbrukes vinduer, og hvilke mål disse har, bør absolutt være kjent ved oppstart av skissearbeidet. Det er også viktig så tidlig som mulig å vite så mye som mulig om detaljer for andre materialer som skal gjenbrukes. Prosjektering med gjenbruksmaterialer krever miljøengasjement og innsats fra arkitekt og andre prosjekterende. Prosjekteringsarbeidet og de valgte byggeløsningene må ha rom for fleksibilitet hvis ikke alle gjenbruksmaterialer er kjent når arbeidet starter. Gjenbruksmaterialer kan brukes i ordinære spenn, men ved å prosjektere korte materialspenn i takkonstruksjoner, bjelkelag andre steder legges det til rette for gjenbruk samtidig som det bygges inn en kvalitetssikring. Sikkerheten kan økes ved å begrense bruk av gjenbruksmaterialer i bærende og kritiske konstruksjonsdeler. Som et grunnlag i anbuds- og prosjekteringsarbeidet må det finnes pålitelige opplysninger om tilgjengelige materialmengder, materialkvalitet, monteringsdetaljer og dimensjoner. Det er inntil videre ikke realistisk å  prosjektere for profesjonell bygging av større hus med brukt trevirke omdimensjonert til dagens standarddimensjoner. Det er for ressurskrevende å fremskaffe slike materialer. Det er helle ikke realistisk å prosjektere for profesjonell bygging av større hus med gjenbruksmaterialer i varierende dimensjoner "slik de er". Dette er mest egnet i selvbyggerprosjekter.     11. Byggesaksbehandling   Tilbake Byggesaken ble behandlet som en hvilken som helst byggesak, og det var ikke behov for å ta spesielle hensyn til gjenbruksaspektet. Når gjenbruksmaterialer oppfyller gjeldende kvalitetskrav blir byggesaken helt ordinær. Kvalitetsansvar for gjenbruksmaterialene spesifiseres i byggesøknaden. Utskifting av enkelte materialer underveis i prosjekterings- og byggefasen kan gjøres ved å sende informasjon om dette til byggesakskontoret.     12. Anbudsbeskrivelse og kontraktsdokumenter   Tilbake Den ordinære anbudsbeskrivelsen for Nybygget ble kopiert og bearbeidet for Gjenbrukshuset. Beskrivelsen oppga priser og kvalitet på gjenbruksmaterialene. En valgte å definere materialkvaliteten på disse som tilnærmet for nye materialer. Dette skulle ivaretas gjennom testing. Faktisk kvalitet og tilgjengelige mengder var ikke tilstrekkelig kjent på dette tidspunktet for alle materialer. Anbudsbeskrivelsen formulerte at det ikke skulle være mer tidkrevende å bygge med gjenbruksmaterialer og at disse skulle oppfylle vesentlige krav for kvalitet og dimensjoner. Under byggearbeidet kom det frem at disse kriteriene ikke ble oppfylt for alle materialer. Anbudsbeskrivelsen gjenspeilet derfor ikke alle reelle kvalitets- og leveranseforhold i prosjektet. Denne kunne imidlertid ikke vært utformet på noen annen måte siden det skulle gjennomføres en ordinær anbudsrunde. Ved omfattende gjenbruk må det tas hensyn til at varierende materialkvalitet/dimensjoner påvirker tidsangivelser, kostnadsberegninger og selve byggearbeidet. Materialtilgang, kvalitet og utformingsdetaljer må være kjent tidlig. Anbudsbeskrivelsen må innholde tilstrekkelige kvalitets- og detaljopplysninger om gjenbruksmaterialene, slik at entreprenør og håndverkere kan planlegge sitt arbeid med pålitelige tidsangivelser, og oppfylle de avtalte tids- og kvalitetsgarantier. Forpliktelse til gjenbruk må forankres i kontraktsdokumenter/anbudsmaterialet.  Anbudsbeskrivelsen må definere ansvarsforhold for kvalitet og leveranser av  gjenbruksmaterialer samt forutse evt avvik fra ordinære materialer. Hvis ikke materialkvalitet og leveransekapasitet er kjent i anbudsfasen kan man definere dette som likestilt med nye materialer og deretter ta hensyn til evt endringer med timeprisarbeid underveis.     13. Anbud   Tilbake Entreprenøren ønsket garantier for gjenbruksmaterialenes kvalitet for å kunne gi totalgaranti på bygget. Det var ikke problematisk for entreprenørene å utforme anbud med gjenbruksmaterialer, men det ble ikke gitt anbud på gjenbruksbetong slik anbudsbeskrivelsen spesifiserte.   I gjennomsnitt var de 5 innkomne pristilbudene for Gjenbrukshuset lavere enn for nybygget.  Entreprenørene har anledning til å beregne seg tilegg for bygging med gjenbruksmaterialer. Entreprenøren må kunne beregne anbud ut fra vanlige kvalitets- og leveringsbetingelser for gjenbruksmaterialer. Anbudsbeskrivelsen må gi entreprenøren nok materialinformasjon til at de kan bygge med ønsket garanti for utførelsen.       14. HMS   Tilbake Hvis gjenbruk av byggevarer skal få noe omfang må arbeidsmiljø- og sikkerhet være tilfredsstillende, både når det gjelder riving, bearbeiding og nybygging med brukte byggevarer.   Arbeidet med gjenbruk var i all hovedsak tilfredsstillende for de ulike aktørenes arbeidsmiljø. Støv fra stubbleire (riving) og fra saging av gjenbruksvirke var negativt, også støy fra omdimensjoneringsarbeidet ble opplevd som noe kraftigere enn for nye trematerialer. Bearbeiding av enkelte gjenbruksmaterialer kan være monotont og belastende. Ulykkesrisikoen antas å være noe større ved manuelt rivearbeid enn ved maskinell riving. Arbeid med gjenbruksmaterialer krever god planlegging for å gi forutsigbarhet. I dette prosjektet opplevde alle parter at forutsigbarheten kunne vært bedre. Tømrerne erfarte at gammelt trevirke kan flise mer en nytt glatthøvlet materiale. Det kan være tyngre å løfte samt noe hardere å bearbeide.  Pga måten de brukte taksteinene var pakket på ble det mer løfting og manuelt arbeid.       15. Bygging med gjenbruksmaterialer   Tilbake Gjenbrukshuset ble bygget med en stor andel brukt trevirke. Disse materialene var omdimensjonert til standardmål og ble brukt både i horisontale og vertikale bygningsdeler.    Tømrerarbeidet med gjenbruksvirke, vinduer og dører gikk i hovedsak greit, selv om brukt trevirke noen ganger medførte mer tid til oppretting og sortering av materialer på byggeplassen. Pga mangelfull kommunikasjon og dårlig merking ble spesialdimensjonerte gjenbruksbjelker brukt til andre formål enn de var ment for.     Entreprenøren fikk tillegg for økt tidsforbruk med gjenbruksmaterialer som medførte ekstra arbeid. Negative forhold i byggefasen kunne vært unngått med bedre planlegging. Murerne var negative til brukte teglstein og murerarbeidet ble preget av dette.   Aktørene i prosjektet synes ikke at kommunen skal satse på flere hus av denne typen, men heller legge til rette for gjenbruk i mindre skala, og stimulere gjenbruk i privatmarkedet. Det er i dag ikke realistisk å bygge profesjonelt i dette omfanget med omdimensjonerte gjenbruksmaterialer. Gjenbruk av byggematerialer som konstruksjonstre, dører, vinduer osv er mest egnet til mindre bygninger og konstruksjoner som hytter, garasjer, boder osv og ikke til boligbygging i større omfang. God kommunikasjon og detaljplanlegging er viktig for å skape forutsigbarhet og gjennomføre planlagt gjenbruk. Gjennomført sortering og kvalitetskontroll på alle gjenbruksmaterialer må til for at det ikke skal bli ulemper, ekstraarbeid eller merutgifter i byggefasen. Overflateegenskaper hos gjenbruksmaterialer kan gi økt bruk av mørtel og maling. Spesielle gjenbruksmaterialer (som ikke kan erstattes i byggetiden) må merkes tydelig.  I hovedsak er de ulike aktørene positive til å arbeide i et nytt prosjekt med gjenbruksmaterialer i fremtiden, hvis det blir lagt godt til rette for dette. Vertikale og materialkrevende bygningsdeler kan gjerne "fylles ut" med gjenbruksmaterialer. De som bygger/monterer bør gjøres oppmerksom på eventuelle avvikende dimensjoner på gjenbrukte bygningsdeler, innredninger, vvs-artikler og liknende.       16. Planlagt og gjennomført gjenbruk   Tilbake Gjenbrukshuset ble bygget med noe mindre gjenbruk enn det som var planlagt. Årsakene var leveranseproblemer, vansker med å finne tilstrekkelige materialmengder/dimensjoner i aktuelle riveobjekter, svikt i kvalitetssikringen, at materialer ble brukt til annet enn de var beregnet til, samt forsinkelser underveis. Gjenbrukssentralen var ikke godt nok utbygd, og kapasiteten ble for liten tross god tid til forberedelser. Til å være et pilotprosjekt ble likevel gjenbruksgraden høy.     Gjenbruksaspektet må ha god forankring i alle dokumenter og være et tydelig krav og ønske fra byggherrens side. Gjennomføring av gjenbruk bør være økonomisk gunstig for entreprenør. Ansvaret for å gjennomføre planlagt gjenbruk bør legges til prosjektleder eller egen miljøansvarlig for byggeprosjektet. Ansvaret må være tydelig formulert. De prosjekterende må ha tilstrekkelig tid og interesse av å bidra til å gjennomføre prosjektet med planlagt gjenbruk. Pålitelige materialleveranser må ligge til grunn for utarbeiding av anbudsbeskrivelse med gjenbruksmaterialer. Gjenbruksmaterialer må pakkes, merkes og leveres i samråd mellom entreprenør og bruktsentral.  Gjenbrukssentraler må forplikte seg til å lagre og ta vare på materialer som er øremerket et byggeprosjekt og informere hvis materialene går til andre formål. Begrenset materialtilgang setter naturlige begrensninger for gjenbruk .         17. Prosjektledelse, organisering og byggekontroll   Tilbake Prosjektet ble i hovedsak gjennomført som et vanlig kommunalt utbyggingsprosjekt. En prosjektgruppe med representanter fra forskjellige kommunale enheter og samarbeidspartnere deltok i utviklingsfasen. Gjenbruksprosjekter er mer komplekse enn andre byggeprosjekter. Det er flere aktører som deltar. Dokumentasjon av materialkvalitet og materialleveranser skjer gjerne utenfor det ordinære bransjeapparatet. Fordi kommunen ikke hadde bygget med gjenbruksmaterialer i et slikt omfang før, var det mer usikkerhet omkring økonomi, organisering og fremdrift. Byggekontrollen ble gjennomført på vanlig måte.   Fordi et gjenbruksprosjektet er mer komplekst enn et vanlig byggeprosjekt, må prosjektorganiseringen ivareta nye aktører mht interesser, kommunikasjon og kvalitetssikring. Gjenbruksprosjektet som pilotprosjekt medførte ikke mer ekstraarbeid for  byggherre/prosjektleder enn det som er vanlig i andre utbyggingsprosjekter. Når flere kommunale enheter samarbeider kan flere målsettinger oppnås samtidig som miljøaspektet integreres i ordinære oppgaver. I gjenbruksprosjekter må kommunikasjonen ivaretas spesielt godt, i tillegg må ansvarsområder og roller utrykkes tydelig. Planleggingsfasen må vektlegges og den må fange opp alle aspekter og detaljer som angår gjenbruksmaterialene. Tilstrekkelig materialinformasjon i tidlige faser gjør planlegging og gjennomføring enklere og mer forutsigbart. Gjenbruksbyggingen medførte ikke betydelig ekstraarbeid med byggekontrollen. Det er økt kompleksitet og gjerne flere parallelle prosesser i et gjenbruksprosjekt. Dette påvirker mange faser av byggeprosjektet og krever økt fleksibilitet, god organisering og tydelig kommunikasjon.       18. Økonomiske forhold   Tilbake Prosjektkostnadene på ca 11 millioner for begge hus ble finansiert med lån og tilskudd fra Husbanken, som også bidro med midler til miljøvurdering og dokumentasjon. Prosjektet ble satt i gang ved hjelp av Interregmidler. Arbeidstreningsvirksomheten på Stavne Gård finansieres i hovedsak av Aetat og med tilskudd fra kommunen. Høgskolen i Sør-Trøndelag bistod prosjektet gjennom egen FOU-tid til rådgiving, materialtesting og prosjekteringsarbeid. Så godt som alle gjenbruksmaterialer ble fremskaffet gjennom miljørettet arbeidstrening. Uten denne aktiviteten ville det ikke vært mulig å bygge gjenbrukshuset. Fordi gjenbruksmaterialene ble subsidiert gjennom arbeidstrening er det ikke meningsfylt å prissammenlikne husene direkte. Prisene på gjenbruksmaterialer tok ikke hensyn til reelle arbeidskostnader. De ble kunstig fastsatt (på lavt nivå) for at det skulle være mulig å utarbeide anbudsbeskrivelser og gjennomføre anbudsrunden.       Totale prosjektkostnader på ca kr 18.000 kroner pr. m², ligger på ordinært nivå. Gjennomsnittlige anbud var omtrent like for Nybygget og Gjenbrukshuset. Kontraktsprisen for Gjenbrukshuset var lavere enn for Nybygget. I løpet av byggefasen ble det tillegg på vel 140.000 kroner eller (ca 20% av alle tillegg) knyttet til gjenbruk. Arkitekten fikk et tilleggshonorar på 84.000 kroner for ekstraarbeidet med gjenbruk. Dessuten kom ekstrakostnader for gjenbruksarbeid på ca 50.000 som inngikk i det ordinære honoraret. Med tilleggene i byggefasen samt økt arkitekthonorar ble Gjenbrukshuset ca 300.000 kroner "dyrere" enn Nybygget, når en tar hensyn til at det var lavest priset. Denne   prissammenlikningen sier imidlertid lite da det var en kunstig prisfastsettelse på gjenbruksmaterialene. Av prosjektkostnader på ca 11 millioner kroner utgjorde leveransene av gjenbruksmaterialer fra Stavne ReBygg 162.000 kroner og vindusrestaureringen kostet 62.000 kroner. Gjenbruksmaterialene stod for ca 2 prosent av prosjektkostnadene. Eventuelle merutgifter til miljøvennlig riving ble dekket av byggherrene men dette er ikke tallfestet. Selv om gjenbruksmaterialene ble priset lavt var mange av de nye trematerialene rimeligere med entreprenørens priser.         19. Miljøeffekter   Tilbake Allerede innledningsvis i prosjekt Gjenbrukshus viste vurderinger foretatt av HiST bygg og miljø at selektiv riving og gjenbruk fra St. Olavs Hospital ga positive miljøeffekter. Stiftelsen Østfoldforskning (STØ), gjorde en miljømessig sammenlikning av de to husene avgrenset til oppføringsfasen. STØ har gjennom studier påvist at materialgjenvinning er den mest effektive formen for avfallsbehandling i et miljø- og ressursperspektiv. STØ sine konklusjoner er:   Ved sammenlikning av de to byggene har Gjenbrukshuset best resultat for alle de vurderte miljøaspektene; drivhuseffekt, forsuring, eutrofiering, fotokjemisk oksidantdanning og total energibruk. Gjenbruk av tegl til takstein/teglmur står for størstedelen av miljøgevinsten. Bygging av Gjenbrukshuset gir redusert energibruk tilsvarende over to års  husholdningsforbruk. Bygging av Gjenbrukshuset reduserer potensiell drivhuseffekt tilsvarende 3 års bilbruk. Potensialet for forsuring reduseres tilsvarende med mengden for over 30 års bilbruk. Forskjellen i miljøkostnader på de to husene i oppføringsfasen tilsvarer ca 10 års bilbruk. Erfaringer viser at driftsfasen er viktigst når det gjelder miljø- og ressurseffektivitet i bygninger totalt sett. Analyser viser at driftsfasen står for over 90% av det totale energiforbruket gjennom livsløpet til et bolighus.         20. Miljørettet arbeidstrening   Tilbake Koplingen mellom arbeidstrening og miljøtiltak er mest kjent fra Fretex sitt arbeid med gjenbruk av tekstiler m.m. Arbeidstreningsvirksomheten på Stavne-ReBygg med demontering og bearbeiding av brukte byggevarer var avgjørende for realisering av prosjektet. Gjennom etablering og drift av gjenbrukssentralen ReBygg har Stavne vist at arbeidstreningsvirksomhet kan kombineres med miljøsatsing og gi gode resultater. Sommeren 2005 fikk 7 deltakere faste stillinger hos entreprenører som verdsatte deres kompetanse på selektiv riving og gjenbruk.     Gjenbrukshuset og miljøaspektet var en motivasjonsfaktor for arbeidsledere og arbeidstreningsdeltakerne. Den overordnede oppgaven for bruktsentralen ReBygg er å gi deltakerne god arbeidstrening. "Produksjon" og salg av brukte byggevarer er et virkemiddel og dermed en sekundær funksjon. Gjenbruk av byggevarer gir varierte arbeidstreningsoppgaver. Deltakerne møter byggevarekunder i utsalget på Stavne og samarbeider med entreprenører på riveoppdrag. Aktivitetene gir kompetanse som er nyttig i det ordinære arbeidslivet. Stavne har ikke oversikt over om arbeidspraksis på ReBygg gir bedre eller dårligere resultater når det gjelder kvalifisering og videreføring av deltakerne, enn de andre tiltakene deres. Stavne gir et tilbud til unge mennesker som har veldig forskjellig utgangspunkt både når det gjelder evner, sosiale forutsetninger og ikke minst motivasjon.         21. Kompetanse utvikling og erfaring    Tilbake Prosjektet har gitt en betydelig kompetanseutvikling. Stavne ReBygg har bygd opp et erfaringsgrunnlag for alle de delaktivitetene som følger med gjenbruk. Kommunen har fått konkrete erfaringer som viser gjenbruksmaterialers betydning for alle de ulike fasene i et byggeprosjekt.   HiST har gjennomført flere student- og FOU-prosjekter basert på huset.   Erfaringer og kompetanse fra prosjektet gjelder riving, planlegging, prosjektering, materialkvalitet, organisering, bygging, transport og håndtering og omsetning av brukte byggevarer med mer.   Kommunen som byggeherre/byggforvalter har nå et mer kompetent utgangspunkt for å planlegge, prosjektere, bygge med gjenbruksmaterialer samt legge til rette for økt gjenbruk i fremtiden. Tilbake Sist oppdatert: mars 2005